Andre krav

Krav til bevegelighet

I mellomdistanseløp (1500m) stilles det ikke like store krav til bevegelighet i sentrale ledd (hofteledd, ankelledd, skulderledd) slik som i turn og rytmisk gymnastikk. Likevel er det viktig at utøverne har en tilfredsstillende bevegelighet i disse leddene for å kunne tilegne seg en hensiktsmessig løpsteknikk. Ulike studier indikerer også at økt bevegelighet rundt hofteleddet kan bidra til å redusere risikoen for strekkskader. Overdreven bevegelighetstrening er ikke positivt, og en bør vurdere utøverens kapasitet opp mot kravet i konkurranseøvelsen før en bruker mye tid på denne treningsformen.

Studier av mellom- og langdistanseløpere tyder på at personer med dårlig bevegelighet i ankelleddet har best arbeidsøkonomi. Forklaringen på dette er at serieelastiske komponenter i muskelen på en bedre måte lagrer bevegelsesenergi i den eksentriske fasen av muskelarbeidet. Lagret energi kommer da som et ekstra kraftbidrag i den konsentriske fasen av det plyometriske muskelarbeidet.

Krav til løpsteknikk

I hovedsak bestemmes prestasjon i mellomdistanseløp (1500m) av utøverens aerobe og anaerobe kapasitet. For å utnytte de fysiske ressursene optimalt er det viktig å arbeide systematisk med å utvikle en optimal løpsteknikk. Løpsteknikken må tilpasses hver enkelt utøveres forutsetninger. Løpshastighet bestemmes av forholdet mellom steglengde og stegfrekvens (Friidrettsteknikk; Nytrø et al.,1989).
På tross av at det ikke finnes en teknikk som passer for alle er det en rekke tekniske momenter som er relativt like for mellomdistanseløpere (800m) på internasjonalt nivå, og karrakteriseres av følgende:

• Optimalt forhold mellom steglengde og stegfrekvens
• Løping på fotballen med fotisett nær tyngdelinjen
• Avspent og uanstrengt løpssett

For å utvikle en hensiktsmessig teknikk bør man arbeide med de tekniske arbeidsoppgavene på hver eneste løpstrening. Ikke jobb med mer enn en ting av gangen, og sørg for at teknikken er innarbeidet før du går over på neste arbeidsoppgave. I noen tilfeller er det utøverens fysiske kapasitet begrensende på den tekniske utførelsen. I slike tilfeller er det hensiktsmessig å styrke slike svakheter. Manglende styrke i leggmusklaturen kan blant annet trenes opp ved hjelp av vristhopp, vriststeg og tåhev. Løpsteknikken kan også utvikles ved å bruke løpsdrill som høyde kneløft, skipping og triplings. Disse øvelsene egner seg godt til å bli brukt i den spesielle delene av oppvarmingen. Øvelsene gir spesifikk oppvarming, og gir muligheter til å innarbeide viktige løpstekniske momenter som armbruk, isett, og kneløft.

Mer informasjon om hvilke faktorer som er avgjørende for en god løpsteknikk, og hvordan du kan trene tekniske ferdigheter i løp kan du finne i boka ”Friidrett - fordypningsbok” av Enoksen og Tønnessen (2000). Hvilke tekniske momenter som bør ha størst fokus vil vi fremstille på en DVD/internett ved en senere anledning. 

Krav til psykiske egenskaper

Motivasjon og selvtillit er to viktige mentale egenskaper som må være godt utviklet for å lykkes i mellomdistanseløp. Her vil vi spesielt påpeke betydningen av at utøveren har en sterk indre motivasjon til å gjennomføre nødvendig trening og konkurranser. Utøvere som har ønske om å nå et internasjonalt nivå i sprintøvelsene må like å trene. Derfor er de ikke uvanlig med 2-3 treningsøkter per dag i enkelte perioder (jfr.kenyanske løpere).  Til tross for dårlig vær og forpliktelser på flere arenaer, som familie, venner, utdannelse og arbeid, må utøveren ha disiplin til å gjennomføre minst

åtte til ti ukentlige treningsøkter. Den svenske Olympiske mesteren på 3000m hinder i 1976, Anders Gärderud, forklarte sin suksess med følgende formel: 2x7x52x10. Formelen stod for 2 økter per dag, 7 dager i uken, 52 uker i året i 10 år. Gärderud mente at løpere som har motivasjon og evne til å tåle så mye trening, har gode forutsetninger for å lykkes med å nå sine mål.
Trening av de mentale faktorene bør foregå på hver eneste trening (evne til å holde fokus, og til å mobilisere), men det er også mulig å bruke ulike mentale treningsmetoder for forsterke disse egenskapene. Dersom du er interessert i å lære mer om disse treningsmetodene, vil vi anbefale boken til Pensgård og Hollingen, ”Idrettens mentale treningslære” (2006).

Krav til kroppslige forutsetninger

På mellomdistanse vil kroppsstørrelsen (vekt og høyde) ha liten betydning for utøverens prestasjonsevne.Forholdet med kroppslengden og kroppstyngden (Body Mass Index – BMI =
vekt/høyde2), fettprosent og fibertypesammensetning er andre viktige kroppslige forutsetninger som vil ha betydning for prestasjonsevnen. I tabellene nedenfor har vi angitt referanseverdier for kroppslige forutsetninger som bør være tilstede for å prestere på et internasjonalt nivå i mellomdistanseløp. Verdiene på utøvernes kroppslige forutsetninger vil indirekte påvirke utøverens maksimale oksygenopptak, anaerobe terskelhastighet, muskelstyrke teknikk, hurtighet, og spenst.

Disse medfødte forutsetningene vil også i større eller mindre grad bli påvirket av miljøet. Muskelfibertypesammensetning blir kun i liten grad påvirket av trening, mens fettprosent og BMI i langt større grad vil være avhengig av trening og livsstil.

Krav til taktiske forutsetninger

I forbindelse med mellomdistanseløp kan taktikk forstås som de valg utøveren foretar i forkant og under konkurransen. 800m og 1500m løp stiller spesielt store krav til utøvernes taktiske egenskaper. Grunnen er at det foreligger mange valgmuligheter underveis i konkurransen. Nedenfor har vi gitt noen få eksempler på valg som en mellomdistanseløper kan må ta i forkant eller underveis i en konkurranse:

• løpe i jevnt (eget) tempo fra start
• henge med i frontgruppen
• løpe helt inn til listen
• ligge på utsiden av tetgruppen
• skal jeg legge meg fremst for å kontrollere farten i feltet
• skal jeg legge meg bakerst i feltet for å unngå knuffing og unødvendig bruk av krefter
• skal jeg legge inn en eller flere fartsøkning underveis i løpet (rykk)
• hvor bør jeg være plassert før spurten

Krav til livsstil

For en mellomdisanseløper vil livsstilen virke inn på konkurranseresultatet. Utøvere som har en positiv livsstil med blant annet et ytelsesplanlagt kosthold, optimal balanse mellom trening og hvile/søvn vil ha gode forutsetninger for å få optimalt utbytte av treningen.

For å kunne gjennomføre den planlagte treningen uten lange avbrudd, er det viktig at utøveren er mest mulig skade- og sykdomsfri. Ved å følge en del enkle retningslinjer vil løpere kunne redusere risikoen for unødvendige avbrekk i treningen:

• Varier treningsbelastningen (varighet x intensitet) systematisk gjennom periodisering av trening.
• Benytt kjente skadeforebyggende tiltak som massasje og fysikalsk behandling, som et supplement til den tradisjonelle treningen.
• Benytt alternativ trening som styrketrening for stabiliseringsmuskulatur i buk og rygg, balanse- og styrkeøvelser for anklene. Integrer den alternative treningen i den daglige treningen.
• Spis og drikk riktig før, under og etter trening og konkurranser.
• Vær oppmerksom på åpenbare smittekilder som felles drikkeflaske, syke kamerater/familie og store ansamlinger av mennesker.
• Vær fornuftig kledd med tanke på temperatur og vindforhold (NB! Lue om vinteren).
• Pass på å få minst åtte timer søvn per natt. Sov gjerne også 30-60min på ettermiddagen.

Krav til treningsfasiliteter og treningsmiljø

Gode treningsmuligheter er en forutsetning for å kunne gjennomføre et ambisiøst treningsopplegg. For en mellomdistanseløpe (800m) er det helt nødvendig å ha tilgang på gode løpsforhold (grusveier, gressareal, terreng, bakker) og en innendørs og utendørs friidrettsbane/gymsal, styrkerom slik at spenst-, styrke-, hurtighet- og teknikktrening kan gjennomføres på en optimal måte. Dersom utøveren har ambisjoner om å nå et internasjonalt nivå, og ikke har optimale treningsforhold, bør utøveren vurdere å flytte til en plass hvor treningsforholdene er optimale.

Selv om treningsfasilitetene er en viktig forutsetning for å kunne gjennomføre en optimal trening, er også treningsmiljøet av stor betydning. Både utøver, trener, ledere, medisinsk støtteapparat og andre involverte, er med på å skape miljøet. Et godt treningsmiljø skaper tilfredse utøvere, noe som normalt gir grobunn for gode resultater. I et slikt gunstig miljø lærer en seg blant annet til å ta selvstendig ansvar, akseptere de andre, delta i sosialt samvær, være lojale overfor vedtatte spilleregler, være åpen og vise andre tillit.

Krav til medisinsk støtteapparat

En longitudinell undersøkelse (1975-2000) av Enoksen (2002), viste at hovedårsaken til at utøverne sluttet med friidrett var idrettsskader. Undersøkelsen antydet at manglende forbyggende treningstiltak, mangelfulle behandlingsrutiner og for rask treningsprogresjon, kunne være med på å forklare skadeomfanget. Resultatene viste også at utøvere med stor treningsbelastning hadde flere og mer kompliserte skader enn utøvere med liten treningsbelastning. Dette viser hvor stort behovet er for å ha et dyktig medisinsk støtteapparat. I samarbeid med trener og utøver må det fysikalske/medisinske støtteapparatet finne frem til forebyggende tiltak som fører til redusert skade- og sykdomsfrekvens. Her tenkes det spesielt på belastningsskader som; achillesproblemer,
hamstringsktamper – rupturer, stressfrakturer, beinhinneproblemer og ryggproblemer. Utøveren må ha et fysikalsk/medisinsk støtteapparat som raskt (i løpet av få timer) kan stille en diagnose (lege), behandle eller forbygge skader (fysioterapeut/massør). For å forebygge skader på elitenivå, bør utøveren ha ukentlig oppfølging av fysioterapeut/massør, samt muligheten til å få behandling etter behov. I forbindelse med høydeopphold og ved langvarig formsvikt, bør løpere ta kontakt med lege med tanke på en helsekontroll (blodstatus). Utøvere kan også sjekke hvilepulsen og arbeidspulsen  regelmessig. I forbindelse med sykdom og overtrening vil pulsen på disse testene ligge høyere enn normalt.