Kroppen har en fantastisk evne til å tilpasse seg nye og stadig større belastninger. Det er den viktigste årsaken til at prestasjonsevne forbedres ved trening. Tilpasningene skjer ved at celler, vev, organ og organsystemer tilpasser seg den spesifikke belastningen som man blir utsatt for. Trener du med tunge vekter stimuleres hovedsakelig muskel- og nervesystemet, mens ved utholdenhetstrening stimuleres hovedsakelig hjerte- og sirkulasjonssystemet. Tilpasningene fører til økt prestasjonsevne, og gjør deg i stand til å tåle større treningsbelastninger.
Treningsbelastningen avhenger i første rekke av treningens intensitet, varighet og hyppighet. Men også belastningsfaktorer som aktivitetsform, underlag og utstyr påvirker treningsbelastningen. Mange har opplevd at det er en større muskulær belastning å løpe 6x1000 meter intervaller på bane (piggsko), enn å gjennomføre tilsvarende treningsøkt med joggesko på grusvei.
Treningsbelastningen må økes fra år til år når målet er å bedre prestasjonsevne. Økningen i treningsbelastning kan skje ved å øke antall treningsøkter, gjennomføre lengre treningsøkter eller at treningen blir gjennomført med høyere intensitet. For å unngå sykdom eller overbelastninger bør planen ta høyde for at utøveren oppnår en fullstendig restitusjon minst hver andre til fjerde uke.
Størrelsen på treningsbelastningen vil i stor grad avgjøre treningsvirkningen. Dersom man ønsker å utvikle en egenskap som styrke eller utholdenhet må treningsbelastningen være så stor at det har en nedbrytende effekt på de strukturene som blir påvirket. Hvor raskt man restituerer seg og tilpasser seg de belastningene som man har utsatt seg for under trening er avhengig av hvilke restitusjonstiltak som igangsettes før, under og etter treningsøkten.
|